Jeg kom nylig over begrepet "Vision Holder" på Internett. På en eller annen måte likte jeg uttrykket med en gang. Vår "Visjon Holder" kan være Master Eder vom Pumuckel. Fordi han vil være rettferdig i prinsippet, og han vil bare gjøre jobben sin bra og sørge for at skuffen varer livet ut og ikke blir sittende fast. Og han vil bli ganske belønnet for dette. Ikke blir rik, men får nok slik at han kan opprettholde sin eksistens uten å måtte senke prisen på tømmerforhandleren. Tydelig ting faktisk.
Å være rettferdig på prinsippet er ukjølt. Mesteren Eder er dessverre ikke lenger populær. Ting har ikke lenger levetid fordi forhåndsbestemte bruddpunkter er innarbeidet overalt, og det er da ingen som kan reparere dem og det er heller ingen reservedeler.
Det er planen, slik at du kan tjene mye penger raskt. I det minste noen få.
I en tid hvor vi tror at vi snart kjenner oppskriften på evig ungdom, kan vokse erstatningsorganer og hvis ingenting annet hjelper oss bare å fryse, hvordan kan ydmykhet eksistere før livet?
Men ikke bare blir ting kastet raskt, men også selve livet. Enten natur, mennesker eller dyr.
Vi har mistet respekten for livet. På Twitter kan du se kommentarer om at folk bryr seg om mobiltelefonene sine mer enn andres følelser .... ja sånn er det egentlig!
Å være rettferdig på prinsippet er faktisk ganske normalt. Sunn fornuft forteller mester Eder hva som er bra og hva som er dårlig. Og han har en helt sikker sans for hva du kan og ikke kan gjøre. Han trenger ikke kompliserte lover og regler. Det forteller bare hjertet hans hvordan det er riktig.
Og det er poenget. Vi ønsker å bringe noe av denne sunn fornuft tilbake til her og nå. Snu skruen litt tilbake. En sunn Ansvarsfølelse våkne. Vi er ikke alene i verden. Og det er faktisk veldig fint. Bare vær rettferdig på prinsippet.
Det er noe helt annet når en person liker verdier Etikk, ærbødighet for livet, solidaritet, respekt, engasjement, godhet, pålitelighet, Etc…. har internalisert seg.
Problemene vi har har for lengst ikke lenger blitt løst med teknologi, fremgang, digitalisering eller applikasjoner alene. Det er så viktig at vi begynner å gi det virkelige liv en sjanse igjen.
Kan vi ikke seriøst tro at alt alltid foregår som før? Visst blir vi lovet, men det er ikke mulig. Grensene er lenge overskredet. Og fordi folk blir tatt ut av systemet mer og mer, blir det stadig skruppelløs og farlig.
Samfunnet vårt beveger seg lenger og lenger bort fra det som utgjør det virkelige liv og lykke. Digitalisering har gjort det mulig for de styrende kreftene å påvirke oss på en slik måte at vi ukritisk deltar i den "billige" og "viktigste du har det gøy" -utviklingen. Uansett om enorme skader på naturen, mennesker og dyr bare må aksepteres.
Skadene er uopprettelige, men mange er ikke engang klar over alvoret i situasjonen. Eller det vil fortsette å referere til de andre som endelig skal gjøre noe. Og det Løsningerat vi har vært ubrukte.
Kanskje vi alle trenger litt mer "Meister Eder" i oss?
